Acers EEE-konkurrent har ankommet, og vi har tatt en titt på den lille rakkeren som blant annet kommer i to versjoner: En Linux-basert utgave med 8 GB lagringsplass (SSD) og 512 MB minne, samt en Windows XP-versjon med 1 GB minne og 80 GB harddisk.

Se vårt bildegalleri.

Når man åpner esken og løfter ut Aspire One kan man virkelig kjenne hvor lett denne maskinen egentlig er, og selv om den blir tyngre når du setter i batteriet, er den likevel ekstremt lett. Maskinen er bygd i plast, men føles solid, spesielt topplokket – som ikke bare ser bra ut – men har en kvalitetsfølelse over seg.

Basert på specs er maskinen veldig beskjeden, og det hjelper ikke når lagringsplassen på Linux-versjonen kun er 8 GB. Men hvis du planlegger å kjøpe Aspire One med Linux anbefaler vi enten å ta med et ekstra SSD-kort som puttes inn i en luke i maskinens side, ellers kan du gjøre som oss å kjøpe en mobil harddisk (ekstern) som plugges inn i USB-en når du trenger ekstra plass. Dette funker også bra mens man kjører på batteri fordi slike harddisker tar strøm direkte fra maskina.

Linpus Linux (operativsystem):
Ettersom underskrevne er Linux-bruker (fra og til), var det ikke vanskelig å velge Linux-modellen overfor Windows XP. Linpus, som distribusjonen forøvrig heter, er et enkelt – dog kraftig – operativsystem som gir deg alt fra dag én. Du får OpenOffice, en veldig god Office-replika, Media Master for media (video, musikk, osv.) og et par spesialskrevne applikasjoner som dekker behovet for MSN, Skype (vi anbefaler å laste ned orginale Skype) og alle andre “instant messenging”-klienter.

Linpus er inndelt i fire kategorier: “Fun”, “Work”, “Connect” og “Files”. Innenfor disse kategoriene finner du programmer som tilhører de ulike gruppene, dermed kan du enkelt navigere deg gjennom det meste av hva Linpus har å tilby.

Selvsagt, dette er Linux og det medfører problemer for den generelle brukeren som aldri har vært borti andre operativsystemer enn Windows tidligere. Det er annerledes, men av og til er det bra med noe nytt. Dog, som jeg tidligere har kritisert gjør utviklerne av Linux-distribusjoner det unødvendig vanskelig for brukerne. Blant annet er det fortsatt like vanskelig å installere programmer – og enda vanskeligere å finne fram til de installerte programmene. Det dukker nemlig ikke opp ikoner i gruppene, noe det definitivt burde.

Av positive ting er blant annet nettleseren – Firefox 2 – som jo burde være standard i alle operativsystem. Dog, å oppdatere til versjon 3 medfører igjen problemer. Og, bare for å gjøre alt enda vanskeligere, har Acer valgt å fjerne det standard Firefox-ikonet med et Internet Explorer-lignende ikon.

Den innebygde MSN-klienten viser ikke påloggede brukere, og det er selvsagt dumt, for da er det nærmest umulig å bruke den. Heldigvis har man alternativer som f.eks. AMSN.

Til tross for at maskinen leveres med et norsk tastatur, fungerer ikke norsk tastatur i operativsystemet. Du må nemlig skrive inn en spesiell kommando i terminal, om du ønsker å skrive æ, ø eller å.

Merk: For å installere filer anbefaler vi å laste ned for Fedora 7.

Tastatur og touchpad:
Aspire One har et meget godt tastatur som det går fort å skrive på, og etter et par timer bommer man nesten ikke i det hele tatt på knappene. Det sies at keyboardet er 95 prosent av et standard laptop-tastatur og det vil jeg tro stemmer ganske bra. Kudos til Acer for det.

Touchpaden er dog en annen historie, knappene er harde og de er – tro det eller ei – plassert på hver side av pekeplata. Selve pekeplata reagerer dårlig på fingrene hvis man eksempelvis er litt svett på fingerene. Sistnevnte er likevel ikke et stort problem sånn generelt.

Skjerm:
Det er lite å utsette på den lyssterke skjermen Acer leverer. Det er til tider for lyst, derfor kan det lønne seg å skru ned lysstyrken et par hakk. Sistnevnte skjer også hvis man tar ut strømforsyningen.

Et lite minus er kanskje det faktum at skjermen er veldig reflektiv, eller glossy. I sola kan du bli blendet og det er vanskelig å se fordi alt blir reflektert. Den lyssterke skjermen redder deg dog i slike situasjoner.

Ytelse:
Maskinen yter stort sett veldig bra i Linpus Linux. Alt går relativt fort etter maskinen har kommet ordentlig i gang. Med 512 MB ram ble det etterhvert tregt med mange Firefox-faner oppe, men etter vi installerte (og det var litt av en prosess) 1 GB ekstra minne var ikke dette lenger et problem.

Ifølge System Monitor er Atom-prosessoren ganske stabil og den har så langt fungert veldig bra til vårt bruk.

Nettsider laster uten lag eller andre ytelsesforårsakede problemer. Vi merket dog dårlig ytelse i en del videospillere på nettet, men det kan skyldes dårlig Linux-kompatibilitet. YouTube fungerer like godt som på hvilken som helst annen PC.

Batteri:
Tre celler til tross, Acer Aspire One holder ut i litt mer enn tre timer med WiFi avslått. Et 6-celle-batteri skal ifølge Acer komme til høsten, dette vil gi omtrent det dobbelte.

Annet:
Det er lite negativt ved maskinen, bortsett fra det som allerede har blitt nevnt. Det bør dog nevnes at å installere mer ram i Aspire One er en fryktelig jobb. Hele maskinen må demonteres og hovedkortet må snus slik at man kan lirke på plass en minnebrikke. Ganske tåpelig av Acer å ikke montere en minneluke under maskinen, men det er langt fra umulig om du har skrudd tidligere. Standard er det 512 MB ram i maskinen, men hvis du installerer 1 GB ekstra vil det stå i systeminformasjonen at du har 2 GB. Trolig er dette en feil som blir fikset ved fremtidige oppdateringer av Linpus Linux.

Konklusjon:
Acer Aspire One er utvilsomt en god maskin å ha med seg på reise, i bilen eller på flyet. Den er også god til å notere med og kan kanskje brukes som en skole-PC om du klarer å se på en 9 tommer stor (liten?) skjerm i flere timer i strekk. Til å skrive med fungerer den utmerket med OpenOffice og tastaturet er en fryd å skrive på i forhold til hva det gir uttrykk for å være.

Vi gir ikke en karakter til produkter vi tester fordi vi føler det gir en for personlig konklusjon. Vi kan likevel anbefale dette produktet på det sterkeste om du har bruk for en mini-notebook i hverdagen eller bare når du reiser.