I det jeg først åpnet pakka med kortet og holdt det i hendene kunne jeg virkelig kjenne forskjellen fra det gamle. Det var langt, tungt og generelt veldig stort – jeg hadde problemer å få det inn i et «medi-tower»-kabinett! Det resulterte i omstokking av hardware inni PC-en min, harddisken måtte blant annet flyttes to hakk ned. Utover dette gikk installasjonen forholdsvis greit. Det er kanskje nevneverdig at kortet ikke liker for lite strøm, men tro meg, hvis du skulle glemme å plugge i 6-pins strømkabelen vil du høre det!

Opp gjennom åra har det alltid vært populært med såkalte «bundles»: Spill og programvare som følger med kortene. HIS er intet unntak og er av de mer sjenerøse skjermkortprodusentene; tro det eller ei, Half Life 2: Deathmatch fulgte med! Litt sarkasme er alltid positivt – et par runder over Internettet var nok til å føye det til på listen over spill jeg aldri kommer til å spille igjen. Og ja – den ér stor.

Men nok om det. La oss heller begynne med selve kortet. Etter et kvarters begeistring og jubel over et nytt skjermkort, fikk jeg endelig fyrt opp PC-en. «Windows XP»-logoen viste seg, før innlogginsskjemaet dukket opp. Alt virket normalt. Jeg installerte driverene og ordnet innstillingene. Men så dekket noe merkelig det svarte bakgrunnsbildet mitt, nemlig et registreringsskjema. «Er vel greit med litt ekstra support fra produsenten,» tenkte jeg og fylte det ut like etter. Deretter skulle jeg velge produsent og produkt, noe som ikke gikk helt etter planen – skjermkortet mitt viste seg nemlig ikke på listen over kort fra HIS. Etter en del banning og utskjelling av AMD/ATI, kutta jeg ut hele opplegget og begynte å spille noen av spillene jeg hadde på harddisken fra før.

Det var ikke vanskelig å merke overgangen fra et heller svakt NVIDIA 8600 GT til et mer moderne og – selvfølgelig – raskere Radeon HD 3870. De fleste spill gikk glatt med en FPS (Frames Per Second) oppunder 100. Det var allikevel ett unntak: TrackMania Nations. Ja, du leste rett. Et relativt gammelt spill som har vært på markedet en stund. Fra første stund la jeg merke til hakking under oppstartsscenene og i store konstruksjoner, samt dårlige teksturer på for eksempel gress. Den 14. februar installerte jeg ATIs nyeste «gaming»-drivere, som fikset problemet.

Vi forlater ytelse og går over til noe helt annet, nemlig støy og varme. En av de viktigste grunnene for valget av ATI denne gangen var bråk. Mitt gamle 8600 GT fra NVIDIA bråket forferdelig, og det var rett og slett irriterende med tanke på den lave ytelsen. Derfor, etter å ha lest dusinvis av artikler og omtaler på nettet, skjønte jeg at HD 3000-serien var veldig stillegående og ble nærmest alltid overdøvet av systemet. HIS’ skjermkortvifter er også av de beste på markedet, som nevnt i en tidligere artikkel, og det eneste jeg har lagt merke til når det kommer til lydnivå er lave «tikk» som kommer når man starter maskina. Uten sikkerhet vil jeg tro at dette kommer av viftens intelligente reguleringssystem: Jo varmere GPU-en blir, desto høyere hastighet vil vifta holde – naturlig nok for å holde den så kjølig som mulig uten at det går utover støynivået.

ATIs drivere har alltid vært bedre rustet enn NVIDIAs, det mener i hvert fall jeg, og overklokkingsmuligheter integrert i driverene er bare positivt. Dessuten er det en monitor som viser hvor høy temperatur GPU-en holder. Dette er ATI langt foran NVIDIA på.

Når det kommer til varme har jeg aldri sett kortet ha en temperatur på over 70 grader. Rundt 65 grader «idle» er normalt, mens det holder en rimelig stabil temperatur under press på grunn av viftereguleringen som skjer når temperaturen endrer seg.

Med dette sagt, vil jeg til slutt si at jeg absolutt anbefaler dette kortet, og at det er et godt kjøp for dere som ser etter et nytt skjermkort. Det er også verdt å nevne at «gaming»-driverene til ATI skal øke ytelsen med rundt 20 % i DX10 spill. Personlig mener jeg det er en viss ytelsesendring i DX9 òg.