Filmen «Quislings siste dager» fokuserer på den siste perioden i Quislings liv, da han befinner seg i en celle på Akershus festning, i påvente av sin skjebne. Erik Poppe hadde regi, og Anders Danielsen Lie og Gard B. Eidsvold spiller hovedrollene.
Innholdsfortegnelse
Bakgrunn
Vidkun Quisling er en av de mest kontroversielle figurene i norsk historie. Under andre verdenskrig ledet han en kollaboratørregjering i Norge etter at Nazi-Tyskland invaderte landet. Som leder av det fascistiske partiet Nasjonal Samling samarbeidet han tett med de tyske okkupantene, noe som førte til at han ble ansett som en landsforræder av det norske folk. Etter krigens slutt ble han arrestert, stilt for retten og dømt til døden. Hans siste dager har blitt et sentralt tema i både historiske skildringer og filmer.
Quislings siste dager
Handlingen skildrer Quislings samtaler med presten Peder Olsen, som får i oppgave å gi ham sjelesorg i denne siste tiden. Gjennom disse møtene utforskes Quislings syn på sine handlinger under krigen, hans rettferdighetssans og hans tanker om tilgivelse. Filmen gir et sterkt innblikk i en av de mørkeste periodene i norsk historie.
Filmatisering og tolkning
Regissert av Erik Poppe, kjent for sine dyptpløyende dramaer, tar «Quislings siste dager» et intenst og nærgående blikk på Quislings psykologiske tilstand under de siste ukene før hans henrettelse. Filmen bygger på Peder Olsens dagbøker, som gir innsikt i de samtalene han hadde med Quisling, og hvordan Quisling reflekterte over sine handlinger. Skuespillerne Anders Danielsen Lie og Gard B. Eidsvold portretterer de to hovedpersonene, og gjennom deres fremstillinger blir vi vitne til en psykologisk kamp mellom anger, ideologi og personlig ansvar.
Etiske og moralske aspekter
Filmen reiser flere etiske spørsmål som handler om tilgivelse, skyld og ansvar. Quislings handlinger under okkupasjonen har blitt sterkt fordømt, men i filmen ser vi ham som en mann som er tvunget til å konfrontere sine handlinger. Spørsmål om hvordan man kan forholde seg til en person som har gjort det største sviket, og om det finnes rom for tilgivelse, er sentrale temaer som filmen tar opp. Gjennom samtalene med presten stilles det spørsmål ved hvorvidt det er mulig å finne fred i møte med fortidens feiltrinn.
Historisk nøyaktighet og tolkning
«Quislings siste dager» er en dramatisk tolkning av virkelige hendelser, basert på kilder som Peder Olsens dagbøker og andre historiske dokumenter. Filmen søker å gi et realistisk bilde av Quislings siste tid i fangenskap, men det er viktig å merke seg at noen av elementene er dramatiserte for å belyse filmens temaer. Den er dermed en blanding av historiske fakta og kunstnerisk frihet, hvor hovedfokuset er på de psykologiske og moralske aspektene ved Quislings siste tid.
Konklusjon og refleksjon
«Quislings siste dager» er en film som tar for seg en av de mest omdiskuterte skikkelsene i norsk historie og gir et dypdykk i hans siste tid før henrettelsen. Filmen utfordrer publikum til å reflektere over komplekse temaer som ansvar, skyld og tilgivelse, samtidig som den gir et realistisk bilde av de psykiske kampene Quisling kan ha gjennomgått. Den gir en påminnelse om at historie ikke alltid er svart-hvitt, og at vi, i møte med fortiden, må stille spørsmål ved hvordan vi forholder oss til de som har forårsaket stor skade.
Ofte stilte spørsmål
Hva skjedde med Quisling etter andre verdenskrig?
Vidkun Quisling ble etter krigen arrestert og stilt for retten for landsforræderi. Han ble funnet skyldig og henrettet den 24. oktober 1945. Hans død markerte slutten på en kontroversiell periode i norsk historie.
Hvorfor ble Quisling ansett som en landsforræder?
Quisling ble ansett som en landsforræder fordi han samarbeidet tett med Nazi-Tyskland under deres okkupasjon av Norge, og ledet en regjering som undertrykte den norske befolkningen i samarbeid med okkupasjonsmakten.Quisling var ansvarlig for omfattende menneskerettighetsbrudd, og hans regjering bidro til forfølgelse og deportasjon av jøder fra Norge til konsentrasjonsleirer. Han forsøkte også å få Norge integrert i den nazistiske krigsinnsatsen. Hans ideologiske støtte til Hitler og det nazistiske regimet gjorde ham til en symbolsk figur for det.
Hvordan ble Quisling behandlet under rettssaken mot ham?
Under rettssaken ble Quisling behandlet som en landsforræder og stilt for en folkedomstol. Han ble dømt til døden for sin rolle i samarbeidet med Nazi-Tyskland og ble henrettet ved skyting den 24. oktober 1945.